Jeg har i løpet av året blitt mer interessert i andre blogger, og har funnet flere blogger jeg liker å følge med på enn tidligere. Bland annet denne  og denne. Jeg må innrømme at de typiske blogg.no bloggene ikke interesserer meg så veldig, selv om jeg også stikker innom der noen ganger. Blogger som kommenterer samfunnsutviklingen, eller fokuserer på et politisk tema vekker større interesse hos meg en de som omhandler en tilfeldig ungdoms hverdag.
Målet mitt for året var å bli bedre kjent med reglene for nettkommunikasjon i forhold til annen informasjon. På dette området har jeg klart mer kunnskap nå enn jeg hadde i desember.

Jeg ser også derfor tydeligere utfordringene nettavisene i Norge har med at informasjonen i stor grad ikke er tilpasset kommunikasjon på nettet, men heller en papirutgave. Dette var noe jeg ikke tenkte over i like stor grad før jeg begynte på dette faget. Fremtiden ligger i utnyttelse av internett, å kunne benytte seg av internett, spesielt innenfor kommunikasjonsfeltet er uvurderlig. Jeg føler jeg så vidt har startet på dette i år. Det er likevel langt igjen å gå. Å holde seg oppdatert på nye kommunikasjonsmåter og -sider er noe som vil være en nødvendig del av denne utdanningen. Og utfordringen videre for meg ligger nok nettopp der.

-I

For meg er det første kravet til en god multimediepresentasjon at den må være ryddig. Blir det for mye farger og lyd faller jeg fort av. Det er også viktig at snuttene ikke er for lange, og at jeg selv har en mulighet til å ta noen valg angående hva og hvor mye jeg vil se.
Det syns jeg denne presentasjonen av Alexander Kielland-ulykken gjør.
Det at du selv må ta et valg aktiviserer brukeren, dermed holder det på oppmeksomheten til brukerne lenger. Jeg syns likevel at klippene var litt for lange. Det er forståelig at de har lagt det opp på denne måten. Dette skal ikke være en presentasjon full av action. Historiene vi får høre er rørende, og det er et seriøst tema. Presentasjonen skal preges av ro. Fortsatt syns jeg at den i større grad kunne tilpasse presentasjonen til leserne. Kanskje kunne man valgt mellom et langt og et kort klipp?

Presentasjonen er basert på en person som snakker sammen med mer eller mindre relevante bilder. På tross av at jeg ikke ser relevansen av alle bildene i forhold til det personene sier, syns jeg dette var en fin måte å gjøre det på. Det gjør at du kan fokusere på det personen sier. Du har også god tid til å se på hvert bilde. Dermed blir bildene noe som holder leserne opptatt med noe, samtidig som de kan beholde oppmerksomheten mot det personene sier.

Dette er en multimediepresentasjon som er laget for først og fremst å informere, og deretter å underholde. Slik syns jeg presentasjonen har nådd sitt mål. Den bringer noe nytt til artikkelen, selve teksten på siden under persentasjonen er kort. Presentasjonen og teksten utfyller hverandre.

Jeg syns dette er en god multimediepresetasjon. Den er lærerik, og vil treffe lesere som søker informasjon. Om den vil vekke oppmerksomheten til de som bare tilfeldigvis kommer innom siden er jeg mer usikker på.

-I

I artikkelen Convergence calls  av Neil Thurman og Ben Lupton får vi kjennskap til hvordan ulike nyhetsredaksjoner i Storbritannia argumenterer for sin bruk og organisering av video/multimedia i nyhetsformidlingen.

Selv om de som ble intervjuet var uenige om mange ting, som blant annet hvordan man best skulle organisere nyhetsredaksjonene for best å utnytte video og multimedia i nyhetene, var samtlige enige om at multimedia og video vil ha en viktig plass i utviklingen videre, og at å beherske denne kommunikasjonsformen vil være essensielt for deres redaksjoner som nyhetsformidlere.

Å produsere multimediapresentasjoner er tidkrevende i forhold til å produsere tekst. Særlig siden mange timers filming måtte kortes ned til bare minutter med video.

”[on the web] people are going for 40 second stories rather than two minute ones”

Sky News’ Steve Bennedik

Som en konsekvens av dette var de også enige om at de standard 30 sekunders reklamesnuttene fra TV ikke hadde noe å gjøre i nettmediet. Reklamen her måtte være kortere, under 10 sekunder, ellers ville leseren miste interessen.

 Det var også en diskusjon om hvor man skulle plassere videoen i forhold til teksten. Det viste seg at langt flere så videoen hvis den var plassert som en integrert del av teksten enn hvis den sto for seg selv.  The Guardian kom med følgende utsagn:

” If it’s not an exceptional piece of content, it shouldn’t live outside or separately from the rest of what we do. That’s absolutely the key thing for us, how do we embed the stuff? Its primary home has to be the story”

McIntosh, interview, 2007

En vurdering av fvn.no:

På forsiden ligger det kun en video, og det er en link til live oppdatering av fotballkamper,

Når man klikker på noen av de andre sakene ligger det videoer der, som for eksempel i denne. Men det vises ikke på forsiden. Det kan tenkes at Fedrelandsvennen hadde tjent på å promotere videoene sine litt bedre allerede på forsiden. I følge artikkelen Convergence calls økes nyhetsinteressen når man har en video med i saken, men det har nok heller liten effekt når leserne ikke vet at den er der.

De har også web-tv, men det som ligger ute der er i veldig stor grad fotballoppdateringen og sammendrag av serierunder. Lite fra de aktuelle lokale saker som ikke handler om Start, eller Tippeligaen for den skyld. Forklaringen på dette ligger nok mye i tilgjengelige ressurser. Fedrelandsvennen er en lokalavis, og har dermed ikke de samme ressursene til video og multimediaproduksjon som for eksempel VG eller Dagbladet har. Likevel mener jeg de har mye å hente på å forsøke å få produsert noe mer video og multimediepresentasjoner og  ikke minst på å profilere bedre de videoene de har ute.

-I

Stadig flere bloggere kaster seg utpå i forsøket på å bringe nyheter til folk som de tradisjonelle nyhetsinstitusjonene ikke ser på som relevante. I den sammenheng dukker det opp et interessant spørsmål; kan vanlige folk som deg og meg lage god og kritisk journalistikk på samme måte som mennesker som er utdannet eller ha lang arbeidserfaring som journalister?

Lokalavisen der jeg kommer fra heter Romsdals budstikke jeg bruker normalt å sjekke innom den daglig for å se hva som skjer hjemme. Jeg opplever Romsdals budstikke som en god avis og når jeg leser den daglig føler jeg meg ganske sikker på at jeg får med meg de viktigste endringene hjemme.

I tillegg til ”vanlige nyheter” hjemmefra er jeg over gjennomsnittet interessert i nyheter om Molde fotballklubb.  Jeg ønsker derfor å holde meg oppdatert på eventuelle endringer i spillestallen, skader og så videre. Selv om Romsdals budstikke skriver en del om MFK er de noen ganger sent ute med opplysningene, oppdaterer sidene sine sjeldnere og så videre. Da bruker jeg nettstedet Moldefk.no eller MFKblogg. Dette er sider som ikke er skrevet av journalister. De forsøker ikke det minste grann å være nøytrale, og som regel skriver de kun om ting som er totalt uinteressante for mennesker som ikke heier på Molde fotballklubb. Men for meg fungerer de godt som et sted med mer utfyllende informasjon. De fremmer også supporternes meninger. Som for eksempel dette innslaget om hvilken side dommeren var på i kampen mot Brann. De som skriver på disse sidene er ikke journalister. Verdien av disse sidene for meg kommer heller ikke av deres journalistiske korrekthet eller av deres kritiske stemme mot den vedtatte sannhet. Den kommer av at de som skriver der har førstehåndskunnskap om et emne som jeg bryr meg om, nemlig Molde fotballklubb.

Jeg tror nok enda det er sjeldent at bloggere kan komme med de helt store banebrytende nyhetene. Men jeg mener de har noe å tilføye i form av bedre og nærere kunnskap om enkeltemner. Slik kan de som er spesielt interesserte oppsøke disse stedene for å få vite mer enn det som står i de tradisjonelle mediene. Eller kanskje ting som de tradisjonelle mediene ikke ville skrevet om i det hele tatt fordi nyhetsverdien for den generelle avisleser eller radiolytter er veldig liten.

Selv om publikummet kanskje blir litt smalt mener jeg fortsatt at det er journalistikk. Disse bloggene er med på å gjøre nyhetsbildet bredere. De tilføyer ny kunnskap og åpner enorme muligheter for mennesker som bare er villige til å søke etter informasjonen de ønsker. Mange av disse bloggerne har også en unik kjennskap til emnene de skriver om, en nærhet til emnet som ville være meget vanskelig for en journalist å oppnå ettersom de fleste journalister har som oppgave å skrive om veldig mye forskjellig. Hva er ditt syn på dette? Hvordan definerer du hva som er journalistikk?

-I

Kristin Halvorsen uttalte seg for en tid tilbake i denne artikkelen i Aftenposten det hun mener er et “rop etter mer praktisk opplæring i ungdomsskolen”. Hun fikk svar på tiltale fra her av fjorten år gamle Sonje Brøndmo som hadde følgende beskjed til Kunnskapsministeren: “Kristin Halvorsen, jeg er på Facebook, og det jeg lærer der bør ikke inngå i noens pensum. Kors på halsen”.

Sosiale medier blir en viktigere og viktigere del av hverdagen vår. Tall fra SSB viser at 71 % av befolkningen mellom 9 og 79 år brukte internett i løpet av en gjennomsnittsdag i 2009.
Da blir det merkelig dersom skolen skal distansere seg helt fra denne utviklingen. De elevene som i dag vokser opp vil måtte forholde seg til interaktive medier på en helt annen måte enn tidligere generasjoner, og selv om elevene har vist seg flinke til å benytte seg av disse mediene på fritiden er det også viktig at de lærer å utnytte potensialet som ligger i disse mediene når det kommer til faglig utbytte. Jeg må nok si meg enig med Sonje Brøndmo i at Facebook ikke burde ha noen plass i skolen.

Jeg skriver selv denne bloggen som en del av et kurs i KOM 102 på universitetet i Agder, og syns det er nyttig å bruke bloggen som læringsverktøy. Men da er det et universitetsfag, det er rettet mot en utdanning for studenter som er der av eget valg og interesse. Motivasjonen for å bruke bloggen til noe faglig er absolutt tilstede.
I ungdomsskolen er situasjonen en ganske annen. Du har en helt annen samling av elever. Det er obligatorisk undervisning for alle og jeg vil påstå at ungdomsskolen sin funksjon først og fremst skal være å bygge grunnleggende kunnskaper for videre utdanning eller arbeid. Dermed syns jeg ikke et stort fokus på sosiale medier vil være ønskelig. Å gjøre elevene oppmerksomme på noen av mulighetene som ligger i sosiale medier kan være nyttig, men for en hver pris å inkludere sosiale medier i undervisningen tror jeg fort kan fungere mot sin hensikt. For ikke å nevne de praktiske utfordringene som at alle elever må ha tilgang til pc. Jeg stiller meg dessuten kritisk til om lærerne faktisk har mer kunnskap om sosiale medier enn det elevene allerede har.
Alt i alt syns jeg dette forslaget føyer seg inn i rekken av mindre gjennomtenkte forslag fra SV som å endre reglene for politisk fravær eller å fjerne leksene i barneskolen

Det positive med dette forslaget er jo at ungdomsskolen blir diskutert, den har en lei evne til å forsvinne i den norske skoledebatten. Jeg skjønner også Halvorsens ønske om å gjøre skolen mer interessant og spennende for elevene, men jeg er av den oppfatning at i skolen skal læring være i fokus. Skolen har sin verdi først og fremst som kunnskapsfremmer, så kan ungdommene gjøre kulere ting i fritiden.

-I

Interaktivitet er et begrep som blir brukt over alt som her i interaktive turløyper, eller her i interaktiv sykafé. Men hva ligger egentlig i begrepet interaktivt? I følge Store Norske Leksikon betyr interkativt “et vekselspill, samspill med noe eller noen. Særlig brukt innen EDB om samspillet mellom en bruker og et datasystem eller program, der brukerens handlinger påvirker programmets utførelse og omvendt”. For at noe skal være interaktivt kreves det altså at man har en bruker, ikke bare en mottaker.

Men hva er folk flest sitt inntrykk av begrepet?
Quiring gjorde en undersøkekelse av tyske mediebrukeres inntrykk av ordet. Han kom til den konklusjonen at hva en mediebruker ser på som interaktivt blir bestemt av 5 dimensjoner av asossiasjoner.
1. Den sosiale dimensjoner, som går på sosial påvirkning og forhold. Altså interaktivitet som det formål å påvirke og kommunisere med andre.
2. Den individuelle dimensjonen, fokus på din handling uten kommunikasjon.
3. Den teknologiske dimensjonen, at man ser på teknologien heller enn hva man bruker den til. For eksempel at en avis er ikke elektroniske, så den er ikke interaktiv.
4. Innholdsdimensjonen. Man ser på innholdet i interaktive media.

Av disse 5 var det imidlertid den sosiale og individuelle asossiasjonene som ble lagt mest vekt på. Det vil si at brukerne i mindre grad var opptatt av selve mediet, og i større grad var opptatt av hva de bruker mediet til når de skal definere hva interaktivitet er.

Jeg tror at dette henger sammen med det faktum at mange av mediebrukerne ikke er så engasjert i, eller har stor kunnskap om, selve teknologien som gjør interaktivitet mulig. De har derimot stor kunnskap om de mulighetene interaktivitet åpner for. Dermed blir det naturlig for dem å definere interaktivitet ut i fra det de har kunnskap om, nemlig bruken av mediet.

Hvordan definerer du interaktivitet? Og hvilke medier ser du på som interaktive?

-I

Jeg har denne uken sett på bloggen Vox populinor mannen bak bloggen heter Knut Johannessen. Han omtaler seg selv som en som ”sparker i alle retninger. Er liberalkonservativ, men ikke fanatisk”. Han er også nøye med å presisere at ”Bloggen er mine personlige synspunkter og representerer ikke noen andre enn meg selv”.

Designet på bloggen er enkelt, det er tydelig at Johannesen ikke har lagt stor vekt på dette. På headeren står det Vox populi i rødt med underteksten: ”en blogg om samfunn, politikk og kultur”. På høyre side ligger et bilde av Johannesen selv og en kort informasjon om hva han skriver om. Uten om dette er det ingen ting på siden annet enn selve bloggen. Det er veldig få bilder brukt i innleggene, teksten er i fokus.
Bildet gjør at vi som lesere skjønner at dette er en mann som står for det han sier. Han har fullt navn og bilde synlig og det gjør at vi stoler mer på det han sier. Han bygger opp sin egen karakter (Etos).

Det enkle designet viser at denne siden ikke er skapt for å trekke oppmerksomhet i form av bilder eller underholdning. Dette skal være en saklig blogg folk leser fordi de er interessert, kanskje sterkt uenig eller enig, i det politiske budskapet. Den gjør ikke noe ellers for å fange oss som lesere. I valgkamper bruker mange av de politiske partiene en enkel strategi for å nå ut til velgerne. Populært kaldt ”Keep It Simple Stupid”. Sakene skal forenkles og presenteres på kortest mulig tid. Det er ikke mye av denne filosofien å finne på Johannesens blogg. Innleggene hans er veldig lange, noe som gjør at en uinteressert leser fort vil miste interessen. Han skriver ikke med spesielt enkelt språk og det kreves også en del bakgrunnskunnskap (inferens) for å få noe ut av bloggen. Dette fordi han bruker lite eller ingen tid på å forklare bakgrunnen for sakene han skriver om.

Johannesen linker så å si alltid til andre kilder, ofte til fagpersoner, i teksten sin for å bygge troverdighet. Han spiller både på egen troverdighet(etos) og på logiske argumenter, tall, fakta og så videre (logos) i sin argumentasjon. Han forsøker ikke på noe punkt så vidt jeg kan se å appellere til lesernes følelser (patos). Men holder seg i stede til fakta i saken, utfylt av egne synspunkt og meninger. Han skriver i presens entall Jeg mener, jeg synes og så videre. Han er ganske krass mot sine motstandere og kan etter min mening til tider virke litt arrogant i sin uttrykksmåte.

Dette er en smal blogg, for spesielt interesserte. Johannesen henvender seg til en gruppe som er politisk engasjerte og har en viss kunnskap om hva som foregår i norsk og internasjonal politikk. Han har ikke benyttet seg av mange virkemidler for å trekke oppmerksomhet, og kunne etter min mening tjent litt på å legge litt mer innsats i desig og bilder. I tekstene virker det på meg som han søker å provosere motstandere samtidig som han jevnt over bruker sikre kilder for egne argumenter. Selv om han nok til tider kan beskyldes for å ta ting litt ut av sammenheng og bli litt for subjektiv, så advarer han også om dette i informasjonen om bloggen. Han holder på det viset det han lover; ” Bloggen er mine personlige synspunkter og representerer ikke noen andre enn meg selv”.

-I

Som grunnlag for refleksjonen har vi lest de to første kapitlene i Lawrence Lessigs bok, Code
Han skriver om hvordan nettet har endret seg fra å være et slags gigantisk oppslagsverk til å bli en egen interaktiv verden, cyberspace. En verden der vi selv lager reglene. Vi bestemmer hvem vi vil være og vi danner kodene for vår eksistens. Det blir en slags annen verden. En liberalistisk verden der ingen stat eller enkeltperson har kontroll og der full ytringsfrihet råder.
Så diskuterer han mulighetene for å regulere cyberspace. Ikke for å hindre friheten, men for å bevare den. Lessig mener at man ved å regulere internett vil kunne sikre en form for orden. Slik vil vi kunne hindre blant annet tyverier av åndsverk, datavirus og identitetstyveri. Slik, mener Lessig, vil nettet bli tryggere for de som har gode hensikter med å bruke det. Til sammenligning så har vi per i dag ytringsfrihet i Norge, men den er likevel regulert av blant annet loven om diskriminering.

Jeg må være så ærlig å innrømme at jeg før jeg leste dette knapt hadde sett på det som en mulighet at nettet kunne reguleres, og jeg er nok fortsatt skeptisk til om dette faktisk er mulig. Er det mulig å regulere så store mengder med brukere og informasjon? Og hvem skal i så tilfelle ha den makten?
Og er det rett å overvåke millioner av brukere fordi det finnes noen der ute som bruker internett til ting styresmaktene ikke ønsker? Hva er dine tanker rundt temaet?

Jeg syns Vampus’ verden er interessant å lese. Selv om jeg ikke skal påstå at jeg er innom der hver dag bruker jeg å stikke innom der nå og da. Bloggen er skrevet av Heidi Nordby Lunde. Det er en politisk kommenterende blogg. Hun er selverklært liberalist, og tro mot liberalismen i det hun skriver. Hun er også medlem av partiet Høyre. På bloggen tar hun seg likevel privilegiet å sparke litt både til høyresiden og venstresiden i det politiske Norge. Hun kommenterer også ofte det andre bloggere skriver, og holder dermed debatten i live. Innimellom de politisk kommenterende innleggende er det også noen rene humoristiske innlegg, sånn som dette. og til tider kommer hun også med innlegg som er viet helt og holdent til å promotere en eller annen politisk konferanse. Men det vanligste er innlegg av denne typen der hun med ironi og humor kommer med et innspill til en pågående politisk debatt

Noe av det viktigste for at bloggen skal ha interesse for meg er det at hun er raskt ute med å kommentere aktuelle politiske saker. Hun holder seg oppdatert på politiske konferanser og møter og gir inntrykk av å være velbevandret i det politiske miljøet. Hun kommer ofte med en utfordring enten til leseren eller til politiske motstandere i slutten av innleggene sine. Og selv om mange av innleggene har et seriøst tema greier hun å bringe inn litt humor i skrivingen sin. Innleggene er ofte linket til andre sider. Gjerne nettaviser, diskusjonsforumer eller andre bloggere med faglig tyngde. Dette gjør at man tar innleggene seriøst og det gir inntrykk av at hun vet hva hun snakker om. Hun skriver med lett forståelig språk og kommer raskt til poenget ofte kan man allerede i overskriften skjønne hovedpoenget i den kommende bloggposten. Hun har sjelden eller aldri skrivefeil i tekstene sine. Noe jeg finner særdeles viktig for troverdigheten hennes som blogger. Hun greier også å forholde seg saklig i innleggene sine, samtidig som hun bevarer ”snerten”.

Bloggsiden i seg selv er oversiktlig og ryddig. Hun har lenker til veldig mange andre blogger på siden. Noen politiske, men også andre typer blogger. Selv om det er linket til så mange forskjellige blogger at man tenker at hun neppe leser alle disse på fast basis er den likevel med på å øke troverdigheten til hennes blogg. Enten hun leser dem eller ikke så kjenner hun til dem, og man går også ut ifra at de kjenner hennes blogg. Hun bruker bilder kun når det er nødvendig eller meget relevant for teksten. Dermed baserer hun seg på at de skriftlige innleggene skal skape attraksjon nok for leseren.

Alt i alt syns jeg Vapus’ verden er en veldig god blogg. Hun er tydelig selv engasjert i det hun skriver om, og synes å ha bred kunnskap om temaene hun tar opp. Det er nok også derfor Vampus’ verden i 2005 ble kåret til Norges beste blogger og siden har greid å bevare den statusen.

-I

Hei alle sammen!

Denne fagbloggen er opprettet i faget Kom 103 (digital formidling) i bachelorprogrammet for Kommunikasjon på Universitetet i Agder. Gjennom semesteret vil jeg poste innlegg her på oppdrag fra foreleser. Det første innlegget skal handle om ”Hva ønsker jeg å få ut av dette kurset, og hvordan skal jeg nå det målet?”.

Gjennom dette kurset ønsker jeg å få en bedre forståelse av hvordan man kan bruke internett, og da kanskje spesielt blogging, til kommunikasjonsformål. Det være som privatperson eller organisasjon/bedrift. Selv om jeg har lest andres blogger har jeg ikke selv blogget noe tidligere. Jeg regner derfor med å måtte legge inn en større innsats på bloggen enn det som kanskje vil være nødvendig for de som er mer vant til å bruke denne kommunikasjonsformen. Jeg vil også holde meg oppdatert på andre blogger, gjerne med forskjellige temaer og kommunikative mål. Slik vil jeg få en bredere forståelse for forskjellige typer blogging. For eksempel blogging med det mål å spre et politisk budskap eller fremme et spesielt fagområde i forhold til blogging som kun har som mål å underholde. Den siste typen har hatt ungdommen som hovedmålgruppe og virkelig slått an der. Det er nok likevel den mer fagbaserte bloggingen som har som mål å spre et spesielt budskap som vil være mest aktuell for vårt studie.

Jeg ønsker også å lære mer om forskjeller på hvordan man uttrykker seg i nettbasert kommunikasjon i forhold til i skriftlig eller muntlig kommunikasjon. De uskrevne reglene for nettbasert kommunikasjon.  Vi har i første semester vert innom dette temaet bland annet i KOM 101, men jeg forventer i dette faget å lære mer om det. For å nå dette målet er det viktig at jeg selv merker meg og knytter det vi lærer i undervisningen til opplevelser i dagliglivet. Det enkleste området å gjøre dette på er nok nyheter. Der kan man se på papiraviser i forhold til nettaviser.  Jeg tror dette er et spennende fag som berører emner som jeg gleder meg til å lære mer om.

-  I